Undersøkelsen bekrefter det vi som jobber i Manpower opplever hvert år, nemlig at flere sommervikarer som formidles til våre kunder får jobbe videre når sommersesongen er over. Ofte blir også tidligere sommervikarer ansatt noen år senere, etter at studiene er avsluttet.  Det betyr at sommerjobb ikke bare er en mulighet til å tjene litt penger og få erfaring, men et glimrende sted å få vise seg fram.

Undersøkelsen er foretatt blant et representativt utvalg av 2000 norske bedrifter. Svarene viser at det fortsatt brukes mange sommervikarer i Norge. Hver tredje arbeidsgiverne opplyser at de skal bruke sommervikarer i år.

Det brukes mest sommervikarer innen overnattings- og serveringsbransjen, der over halvparten av bedriftene svarer at de planlegger å benytte sommervikarer i år. Også primærnæringene og varehandel skiller seg merkbart ut med høy bruk av sommerhjelp.

Store geografiske forskjeller
Nordnorske bedrifter merker seg positivt ut. I Finnmark planlegger hele 73 prosent av de spurte bedriftene å benytte seg av sommerhjelp, mens i Troms og Nordland ønsker respektive 44 og 38 prosent å gjøre det samme. Også Telemark (50 prosent), Sogn og Fjordane (43 prosent), Hedmark (41 prosent) og Vest-Agder (40 prosent) melder om spesielt høye tall.

Det er i Oslo-området det er vanskeligst å få tak i sommerjobb. I Oslo og Akershus er det kun 16 % av bedriftene som planlegger å bruke sommervikarer.

Det er ikke umulig å skaffe seg sommerjobb ennå, men det begynner å haste!

Huskeliste for deg som vil ha sommerjobb
• Finn ut hva som er viktigst. Tjene mest mulig penger? Få relevant erfaring eller foten innenfor en bedrift du ønsker å jobbe i?
• Fyll CV’n godt ut. Tenk på hvilken kompetanse du har som er omsettelig i en jobb.
• Gi sommerjobben førsteprioritet. Få jobb først. Planlegg sommerferien etterpå.
• Vær fleksibel. Det er mange muligheter i ulike jobber. Utnytt mulighetene.
• All erfaring er verdifull. Gode attester og jobberfaring er gull for CV’n.
• Sørg for arbeidskontrakt og ordnede forhold.

 Ønsker du å lese pressemeldingen fra undersøkelsen finner du den her.

Vårt digitale samfunn gjør det mulig å undersøke selskaper, stillinger og hente informasjon i større grad enn tidligere. Har du bestemt deg for å søke etter ny jobb, eller er førstegangssøker, kan det være nyttig å se på “de fem B-er” og det som kan kalles CRAVE.

• Beliggenhet
Geografiske begrensinger. Kan du faktisk arbeide hvor jobben skal gjøres?
Er du, om nødvendig, villig til å flytte på deg? Hvis det innebærer reisedøgn – hvor mye kan du være borte fra ditt bosted? 

• Bransje
Hvilke(n) bransje(r) finner du interessante – og enda viktigere IKKE interessante.
Har du et tankesett eller en overbevisning som gjør det vanskelig for deg å arbeide i visse bransjer – så bør du også unngå å søke stillinger innenfor de områder
Er du redd for å selge eller ringe, er kanskje ikke telefonsalg din greie.

• Bedrift
Hva er viktig for deg i en bedrift? Trives du best i små, mellomstore eller store bedrifter?
Forsøk å avdekke hvilken type bedriftskultur som finnes hos bedriften. Kartlegg om det finnes verdier og visjoner innenfor bedriftene du finner interessante og avstem om dette er forenlig med deg og dine. Sjekk også om bedriften er stabil og levedyktig. 

• Behov
Har bedriften et behov i dag? Ligger det annonser ute på stillingstorg eller egen nettside? I så måte kan du lett sjekke hvilke behov bedriften(e) ønsker å dekke.
I mange tilfeller kan du også avdekke et fremtidig behov ved å se på historiske annonseringer og hvilken type mennesker de tidligere har vært på jakt etter.
Eksempel: Et bilverksted av litt størrelse vil alltid være på jakt etter en meget dyktig mekaniker. Et spedisjonsselskap ønsker alltid å holde kontakten med gode sjåfører.

Det er lov å skape et behov om du har de rette egenskaper og kvalifikasjonene.

• Bidrag
Hva kan du bidra med inn til bedriften? Har du en (spiss)kompetanse som de kan dra nytte av? Kan du bidra til å videreutvikle bedriften i positiv retning?
Det er også viktig å se på hva bedriften kan bidra med i motsatt ende. Vil en stilling, i en gitt bransje og hos en gitt bedrift, gi deg de motivasjonsfaktorene du behøver for å yte maksimalt. Tenk også på egenutvikling, faglig og erfaringsmessig.

PS: Har du ikke noe å tilby rent faglig, erfaringsmessig eller sosialt – bør du kanskje unngå en eksponering.

I forhold til de fem B-ene må du også tenke på egen kartlegging. I bloggen vår finner du tips om hvordan du skal skrive CV-en og hva som oftest kreves i en søknad og i intervjusituasjon. Likevel er det verdt å nevne følgende i korte trekk:

- CV – Sørg for å ha en oppdatert CV med reell informasjon til en hver tid. Ikke lyv.
- Referanser – Sørg for at referanser kan kontaktes og gir reelle tilbakemeldinger.
- Attester – Pass på at du har gyldige attester – innhent de du mangler.
- Vitnemål – Ha vitnemål klart og sørg for at de er fullstendige.
- Elektroniske spor. – Tenk på hva du skriver i blogger, på Facebook, Twitter osv. Du er lett oppsporet om noen ønsker å sjekke deg litt nærmere.

Det er aldri noen garanti for at du får deg den jobben du ønsker deg ved å følge disse punktene. MEN du blir uansett mer opplyst om markedet rundt deg – samt at du oppdaterer din egen profil for hver gang du er på søken. 

Ved å gjennomføre dette er det mulig at noen, på godt norsk, “ will CRAVE you”.

For ordens skyld:
Definisjon, Oxford English Dictionary
Crave: (v) – to have a strong or uncontrollable want for something/someone.

HR handler kort og godt om hvordan man får mest ut av de menneskelige ressursene en virksomhet besitter, og deltakerne ble bedømt etter følgende kriterier:

• Bedriftens vurdering av talent og egenskaper ved fordeling av ansvar og oppgaver
• Teamsamarbeid, og hvordan man løste eventuelle samarbeidsproblemer
• Bedriftens egen vurdering av hvordan motivasjon og innsats påvirker resultatet
• IA-strategi – mål og tiltak

Vinneren ble Swappers UB fra Thor Heyerdahl videregående skole fra Larvik. Deres produktidé er å produsere og selge sko med utbyttbare undersåler i forskjellige farger. Et originalt produkt, som bedriften også vant en 2. plass for i klassen “Mest innovative produkt”.  Men det var innen HR-området bedriften virkelig utmerket seg, og juryen var svært imponert over hva de har fått til

Swappers hadde en meget profesjonell tilnærming i utvelgelsesprosessen og brukte både strukturert intervju og testing. Teamet de satt sammen, bestod av personer som kompletterte hverandre.

Bedriften har virkelig forstått at den viktigste ressursen i en bedrift er menneskene den består av, og at produktive og lønnsomme arbeidsplasser kjennetegnes av motivasjon og arbeidsglede blant medarbeiderne. De har brukt mye tid og hatt mange tiltak for å skape godt samarbeid og trivsel i gruppa

Swappers har i tillegg bevist at de tar IA på alvor. En av medarbeiderne i bedriften var veldig nær ved å droppe ut fra både bedriften og skolen. Gjennom strukturert jobbing med vedkommende lyktes Swappers med å få denne verdifulle medarbeideren tilbake til både skolen og jobben. Noe som har i ettertid har vært veldig viktig for vedkommendes mestringsfølelse og følelse av tilhørighet. 

Vi i ManpowerGroup opplever det som svært meningsfylt å støtte Ungt Entreprenørskap og deres arbeide med å gi elever i videregående skole erfaring med bedriftsetablering innenfor trygge rammer. Gjennom et skoleår skal elevene etablere, drive og avvikle ungdomsbedriften med lærer som veileder og en mentor fra lokalt næringsliv. Elevene arbeider ut fra en reell idé og realiserer denne gjennom produksjon, markedsføring og salg.

Skal vi dømme etter engasjementet og profesjonaliteten som ble fremvist på Lillestrøm, har AS Norge mye å glede seg til i årene som kommer.

I går lanserte ManpowerGroup nytt rekrutterings- og konsulentselskap, Experis. Med Experis skal det bli lettere å vinne kampen om talentene.

Det kreves et mye større fokus enn tidligere på å finne de rette menneskene, utvikle og beholde dem. Som et ledd i å møte disse utfordringene etablerer vi Experis, se www.experis.no.

Les også ManpowerGroup lanserer konsulentgigant (http://www.experis.no/NOR/Nyheter/Pressemelding-lansering-Experis/)

Se nyhetssak fra e24 (http://e24.no/jobb/manpower-lager-konsulentgigant/20197465) og Hegnar Kvinner http://www.hegnar.no/kvinner/nyheter/article690234.ece)

I 2012 er forandring den nye normalen. Spørsmålet er om norsk næringsliv og offentlig sektor henger med?

Bak utsagnet ligger dype omveltninger, store samfunnsutfordringer og enorme muligheter. Tidens trender har spesielle implikasjoner for arbeidsmarkedet både internasjonalt og i Norge. Jeg er spesielt opptatt av hvordan vi skal produsere, tiltrekke oss og ikke minst beholde talentene vi trenger for å holde AS Norge i gang.

Morgendagens selskaper må forberede seg på at tempoet, variasjonen og omfanget av endringene fortsetter å øke. Vi som lever av og for arbeidsliv, innovasjon og fremtidens Norge, går inn i en spennende tid, noe også avisen forteller om gjennom overskrifter om at flere utenlandske studenter kommer til Norge og at sør-europeere har kompetansen Norge trenger. Samtidig preges vi av at flere land i Europa vakler økonomisk, noe som også preger norsk næringsliv.
At verden globaliseres og bedrifter kjemper om den beste arbeidskraften, er ikke noe nytt. Men tempoet i verdens stadig økende teknologiske integrasjon, kombinert med finanskrisens ringvirkninger, former et nytt bakteppe.
En av de beste investeringene Norge kan gjøre, er å investere i kompetent arbeidskraft. Personer med bred og relevant utdanningsbakgrunn og som er fleksible i forhold til å tilpasse seg nye markeder og nye behov, vil være vår beste garanti for å vinne i fremtidens foranderlige konkurranse.

Trenger flere ledere
I en ManpowerGroup-undersøkelse gjort blant store arbeidsgivere i hele verden, The Borderless Workforce, sier én av fire at de søker kompetanse utenfor sitt eget land. Et av de største knapphetsyrkene globalt er ledere, og i Norge er virkeligheten ekstra bekymringsfull. Samtidig er hver tredje arbeidsgiver urolig for kompetanseflukt fra sitt eget land. ManpowerGroup kommer via vårt nye, spissede konsulentbyrå Experis til å rekruttere cirka 2.000-3000 personer i løpet av det nærmeste året, fremfor alt ledere og spesialister. Dette blir en krevende og spennende oppgave.
Samtidig som Norge i flere år har tronet øverst på FNs World Development Index over verdens beste sted å bo, klarer vi ikke å tiltrekke oss eller beholde de beste internasjonale medarbeiderne. Dette gir grunn til ettertanke om hva de underliggende utfordringene i arbeidsmarkedet vårt består i.
En mulighet kan være at norsk næringsliv fremdeles er for lite internasjonalisert. Norsk språk og grunnleggende forståelse for norsk kultur og samfunnsliv er som regel svært avgjørende for å kunne bli vurdert som kandidat. Vi ser også undersøkelser som viser at norske arbeidsgivere diskriminerer når man vurderer kandidater til stillinger. Har du et utenlandsk navn, er sjansen mindre for å bli tatt inn til intervju.
Noen mener også at norske lønninger og betingelser for spesialister og ledere ikke er konkurransedyktige internasjonalt når vi også tar i betraktning at levekostnadene er høye i Norge. På den andre siden er det moderate lønnsnivået blant eksempelvis norske ingeniører et konkurransefortrinn.

Kompleks utfordring – sammensatt løsning
At Norge trenger flere ledere og spesialister, er udiskutabelt. Løsningene ligger både hos næringslivet og politikerne. Når ManpowerGroup etablerer vår nye og spissede organisasjon, Experis, for rekruttering av ledere og spesialister, gjør vi det i erkjennelsen av at arbeidslivet har behov for enda mer spisskompetanse og bistand for å rekruttere de beste hodene. Man trenger en kompetent leverandør som bruker verden som markedsplass for å finne de rette talentene, og som samtidig kjenner det nasjonale og lokale arbeidslivet.

Fra bedriftenes side, kreves støtte og utdanning for de som er eller skal bli ledere. Selskaper som lykkes, arbeider aktivt med utviklingsmuligheter og traineeprogrammer, ofte i samarbeid med utdanningsinstitusjoner.
Det kreves også insentiver, forutsetninger og rammevilkår som politikken må stå for. Og det trengs en politisk strategi der rammevilkår, utdanningssystem, velferd og næringspolitikk studeres ut fra et arbeidsmarkedsperspektiv. Det må lønne seg å bli en vinner på skolen, og det må lønne seg å gjøre karriere. Og vi må ha en strategisk innvandringspolitikk, som gjør det lettere å rekruttere fagfolk fra land også utenfor EØS-området.

Uten dyktige ledere og spesialister risikerer Norge å sakke akterut hva kompetanse gjelder. Det er ikke slik vi bygger fremtiden.

Maalfrid Brath
Konsernsjef i ManpowerGroup Norge

Manpower sjekker selvsagt vitnemål og attester, enten ved at originalene fremlegges eller bekreftede kopier – i tråd med våre ISO-sertifiserte rutiner. I tillegg gjennomføres grundige intervjuer, det tas referansekontroller og generell kartlegging av kandidatens bakgrunn via alternative kilder.

Når situasjonen krever det tar vi kontakt mot utdanningsinstitusjoner for å få bekreftet ektheten i vitnemål. For ledende stillinger tilbyr vi våre kunder utvidede dokumentkontroller mot utdanningsinstitusjonene, og naturligvis gjennomfører vi autorisasjonssjekk for særskilte yrker, som sykepleiere.

Dersom det avdekkes juks, er vedkommende kandidat svartelistet hos oss. Så langt synes denne omtalte saken å være et enkeltstående tilfelle.

Vi skal ikke være naive, og ser kontinuerlig etter forbedringer av våre rutiner i takt med samfunnsutviklingen. Det vil alltid være vanskelig å helgardere seg mot personer som bevisst prøver å svindle systemet, med profesjonelt utførte forfalskninger. Det er et faktum som dessverre rammer flere enn oss.

Maalfrid Brath

Konsernsjef ManpowerGroup

Forberedelser:
Stå opp litt for sent og helst ikke dusj eller kle deg nevneverdig pent. God svettelukt og sovesveis er et tegn på at man er aktiv og travel.

Sørg for at du ikke vet hvor du skal møte opp. Det er alltid greit å stresse med å finne rett sted i forkant av et intervju.

For all del ikke sett deg inn i de eventuelle oppgavene du kan møte i arbeidet. Jo mindre du vet, jo mer spennende blir intervjuet og jobben.

Særs viktig: Like før du entrer lokalene – ta deg gjerne en fyldig sigarett slik at du får gitt et inntrykk av at du er sosial og liker å ta deg en fem minutter på røykehjørnet.

Førsteinntrykk:
Ved presentasjon av deg selv, kan du godt mumle og snakke utydelig. Dette skaper en mystisk effekt og gjør det fryktelig spennende. Kast gjerne på en lut rygg og et slapt håndtrykk i tillegg for å krydre førsteinntrykket.

Ikke vær formell. Prat heller om hvor dårlig du er etter nattens siste eskapader. Alle liker en god personlig “party-preik” for å løse opp stemningen.

Husk at du også må virke uinteressert i det som blir sagt – spesielt navn på den/de som intervjuer deg. Du skal ikke være for ivrig heller.

Under intervjuet:
Bak deg gjerne en pris for å vise at du klarer å gjøre to ting på en gang. La den være i overkant stor slik at man kan se den tydelig.

Svar meget utydelig og unnvikende på alle spørsmål – og for all del ikke utdyp om det skulle komme et ja/nei spørsmål. Dette er et godt tegn på at du kan mestre enhver situasjon.

Prøv å virke veldig avslappet, gjerne legg beina på bordet og føl deg som hjemme.

Unngå for all del øyenkontakt.

Sørg for at du har telefonen på – og svar selvsagt på anrop og sms. Da fremstår du som viktig og alle ønsker en viktigper/pernille.

Prat lønn – gjerne start med det i tillegg. Legg også frem at du har et høyt forbruk og derfor er avhenging av store utbetalinger. Iphone, Ipad, firmabil, gratis feriereiser og minumum 8 uker ferie er også gunstig å ta opp. Alle ønsker en som kan planlegge frem i tid.

Avslutning:
Reis deg opp og forlat rommet, helst uten å takke for deg. Dette vil medføre at de har enda mer lyst å ansette deg og bygger opp under tidligere nevnte mystikk.

Glem gjerne igjen ting på bordet slik at de må rope på deg – men svar da ikke.

Løp ut og se deg aldri tilbake.

Etter intervjuet, er det bare å ringe kontaktpersonen(e) og da gjerne etter arbeidstid. Da vet du at de ikke er opptatt og har god tid til å svare på spørsmål.

Skulle du formodning ikke få noen tilbakemelding – er det bare å møte opp med termosen på førstkommende mandag og finne en ledig plass.

Lykke til og godt arbeid!

For tips på hva du BØR gjøre, les her og her.

Steinar Jonasen-Instefjord
Rådgiver, Manpower

 (Bilde: Istockphoto)

De ansatte kan ikke forvente at arbeidsgiver alene skal ordne et godt arbeidsmiljø, den viktigste enkeltfaktoren for et godt arbeidsmiljø er de ansatte selv, sier HR-direktør i Manpower, Thor Simonsen.

Nylig fikk jeg følgende spørsmål gjennom jobbekspert-spalten i Aftenposten:

“Jeg skal arrangere en kveldssamling på jobben hvor temaet er «Glede på jobben». Jeg tok initiativet til dette møtet fordi vi i en lengre periode hadde et miljø på jobben som ofte forårsaket at ansatte ble lei seg og ikke trivdes. Vi har tidligere hatt inne eksterne konsulenter i forbindelse med teambuilding, denne gangen holder jeg møtet selv. Har ingen erfaring med dette fra før. Hva vil være mest effektivt: Fokusere på «Hva gjør meg glad», eller «Problemorientert, så løsningsfokusert?”

Her er mitt svar:

“Så fint fokus du foreslår. Glede skaper energi, og hvis denne energien kan komme din arbeidsplass til gode så har du lykkes. Jeg blir i godt humør og entusiastisk bare ved å tenke på møtet ditt.

Eksterne konsulenter kan selvsagt være nyttige, men utfordringen du – og de fleste av oss – har er å sikre et forpliktende eierskap hos de ansatte til løsningene dere kommer frem til på et slikt møte.

Det gjøres best ved størst mulig deltakelse og involvering av de ansatte. La dem kjenne et eierskap til utfordringen.

Utfyllende spørsmål på møtet i tillegg til glede-spørsmålet kan være: Hvorfor blir vi lei oss? Hvorfor trives vi ikke her? (På disse to spørsmålene er det fint hvis dere kan få frem helt konkrete opplevde eksempler som svar.)  Hva kan jeg (altså den enkelte) gjøre for at jeg og vi skal trives bedre? Hvem har ansvaret for at vi får til endringene vi har snakket om? Når skal vi ha fått til noen endringer? Når skal vi følge opp det vi har avtalt? Samt etablere en konsensus om at alle har lov til å si fra til en kollega som bryter den avtalen vi har blitt enige om.

De ansatte kan ikke forvente at arbeidsgiver alene skal ordne et godt arbeidsmiljø, den viktigste enkeltfaktoren for et godt arbeidsmiljø er de ansatte.

Lykke til med møtet, du har tanker som overbeviser meg om at dette kommer til å gå bra.”

Thor

Les også blogginnlegget “Endelig mandag” for inspirasjon til arbeidsdagen. 

40 prosent av norske arbeidstagere har tilgang til jobbmail på mobilen. Skillet mellom jobb og fritid viskes ut når vi får jobben tilgjengelig på smarttelefonen. Er det vinn–vinn for begge parter eller stressfaktor i hverdagen.

I ManpowerGroups siste Work Life-undersøkelse kommer det fram at to av fem arbeidstakere er tilgjengelige utenom arbeidstid gjennom e-post på mobiltelefonen. Bidrar tilgjengeligheten til stress og mer ubetalt arbeidstid? Eller gjør den hverdagen mer effektiv og behagelig for både ansatte og arbeidsgivere?

 I undersøkelsen svarer de som har jobbmail på mobilen at de er positive, mens de som ikke har, er skeptiske.

De aller fleste som har mail på mobil, mener at det hovedsakelig er bra og praktisk alltid å ha tilgang. Bare en av fem mener at det hovedsakelig er dårlig, og mener det skaper en forventning om at man alltid skal kunne nås.

Blant dem som ikke har tilgang til jobbmailen via mobilen, er innstillingen annerledes: I denne gruppen svarer syv av ti at de ikke ønsker å ha tilgang til jobbmailen via mobiltelefonen. De er skeptiske til den ubegrensede tilgjengeligheten det medfører, og mener det vil føre til stress og forventning om at de alltid skal kunne nås.

Tendensen er altså klar: De som har jobbmail på mobilen er positive, mens de som ikke har, er skeptiske.

Hva syns du? Er det en fordel eller ulempe med mail på mobilen?

Våkner du mandag morgen med følelsen “Yes, mandag! Endelig jobb igjen!” Ikke? Du er nok ikke den eneste. Men det er mulig, det mener i alle fall Karin Fevaag Larsen, som skapte begeistring på ManpowerGroup Forum.

Karin Fevaag Larsen, er en av landets mest etterspurte foredragholdere, hun driver firmaet Ny Giv person og organisasjonsutvikling as, og brenner for at folk skal si Endelig mandag, og møte arbeidshverdagen på en ny og offensiv måte.

- Vi tilbringer 70 prosent av livet på jobb, en åtte timers arbeidsdag skal være åtte timers påfyll. Det er vår innstilling til hverdagen det kommer an på, sier Karin.

- Det tapper for energi hvis vi ikke gjør noe verdifullt og meningsfylt. Vi blir ikke slitne av å gjøre noe som gir oss mening. Drøm dine drømmer på øverste hylle. Walt Disney sa: Kan du drømme det, kan du gjøre det! Sier Karin.

Høster det du sår
Og hun ikke bare sier det, hun utstråler det så vi tror henne. Fra scenen i Konserthusets lille sal er ca 250 mennesker kommet for å høre hvordan de kan få arbeidslyst, motivasjon og inspirasjon. De går ikke tomhendt derifra en time senere. Karin skaper energi, engasjement og latter. Hun forteller morsomme eksempler fra hverdagen som alle kjenner igjen, hun er selvironisk og får fram poengene med å by på seg selv.

Sitater og visdomsord kommer på løpende bånd:

- Lytt aldri til skeptikerne, de vil få rett til slutt.

- Ingenting er umulig, det umulige tar bare litt lenger tid (Fridtjof Nansen)

- I stille sjø er vi alle gode sjømenn.

- Attitude is everything.

- Det er en kraft som er sterkere enn damp, elektrisitet og atomenergi, og det er tanken og viljen (Albert Einstein)

- Vi sparer på bekymringene i tilfelle vi får bruk for dem.

- Det vi sender fra oss, får vi i retur.

Betydning gir motivasjon
- Hver eneste morgen planlegger jeg at dagen skal gå bra, og ofte gjør det faktisk det. Jeg tar det som tilfaller mitt liv, men jeg tar det ikke før det kommer, sier Karin. Hun er opptatt av hvordan vi tenker, og at vi med den riktige innstillingen er mange prosesser vi selv kan styre.

- Vi kan lete etter det positive i det negative. Innstilling og god helse hører sammen. Hvor mange har ikke opplevde å kose med misnøyen? Det skjer noe på jobb du ikke liker, som du er skeptisk til og blir lei av. Hva gjør du?

- Når vi er slitne og leie har vi lett for å oppsøke andre som også er det. Så blir vi enda mer slitne og leie sammen! Oppsøk noen som gir deg energi, se etter lyspunktene, få lysten tilbake. Stress oppstår når lysten er borte. Når noe betyr noe for oss, får vi det til. Det skaper motivasjon. Finn fram til deg som betyr noe for deg, ikke overlat til andre å skape motivasjonen i ditt liv, sier Karin Fevaag Larsen.